Første dag på Gaza: Dette er ikke en humanitær krise, det er en politisk krise!

Det har vært en lang dag, så dette innlegget blir en slags dagbok med noen inntrykk fra dagen som skal kvernes og bearbeides til flere innlegg seinere. Første dag i Jerusalem forsov jeg meg, men andre dag delte delegasjonen seg. Seks reiste til Vestbredden, mens vi fire andre var ute av hotellet kl. 07.30 og på vei til Gaza. Jeg var lysvåken kl. 05.00 og spent på overgangen ved Erez.

De fleste har sikker sett bilder fra Erez, den lange sikkerhetstunnelen inn til Gaza. Vi passerte israelsk side raskt, ble behandlet høflig og vennlig i passkontrollen og fikk utreisetillatelsene saksbehandlet kjapt. Vi spaserte til neste kontrollpunkt, som kontrolleres av Hamas, hvor Norsk Folkehjelps ansatte på hovedkontoret i Gaza møtte oss med vennlige smil og te, og kjørte oss til den aller siste sikkerhetskontrollen. Alt smertefritt og uten hindre for oss, i motsetning til alle palestinerne som bor på Gaza.

Tre inntrykk fra Erez som satte seg var at arbeidsfolk som reparerte piggtråden utenfor gittertunnelen vi passerte i, var palestinere. Det var sterkt å se unge menn som ikke kan få annet arbeid å leve av reparere og sikre den israelske beleiringsstrukturen. Det andre som var vanskelig å overse, var lukten av kloakk som begynte med det samme vi nærmet oss palestinsk side. Til sist så vi geiter beite helt inne i israelernes no-go zone. Kommer geitene for nært piggtrådgjerdet, skyter israelske soldater dem. Kommer palestinerne som eier geitene inn i sonen, skyter unge israelske soldater dem også. Lettskremte israelske tenåringer med maskingevær.

Vi kjører et kort stykke på veien fra inngangen til Gaza sammen med Mahmoud, Wedad, Ashraf og Khalil (på bildet over) fra Folkehjelpen. De viser oss en del av den nordlige delen av Gaza hvor gjenoppbygningen står stille. Mens de forteller om betongen som nå slippes inn på Gaza, mens andre nødvendige bygningsmaterialer er på Israels liste over ting de ikke vil slippe inn, får folk fra nabolaget øye på oss, og en vennlig mann viser oss plassen hvor huset hans stod før det ble bombet av Israel i 2014. Vi blir invitert inn i skuret av bølgeblikk og plast-presenning hvor han bor sammen med sin kone og 2-år gamle datter. Skuret lekker og når det regner er det vann over alt.

Skillet mellom israelsk og palestinsk side er enormt. Enten det er mellom to gater i Øst Jerusalem eller ved Erez og inne på Gaza. En kan ikke unngå å bli overveldet av det. På palestinsk side henger ikke det sivile samfunnet sammen.

Inne i Gaza city møtes vi på Norsk Folkehjelps hovedkontor. Bare det er verdt et eget innlegg om gjestfrihet, ivaretakelse og folk med imponerende kunnskap og stolthet. Alle steder vi beveger oss er Folkehjelpens folk i Gaza med som sosial støtte, kunnskapsbank og tilrettelegger.

Etter lunsj var vi hos OCHA, FNs Office for the Coordination of Humanitarian affairs, det var innholdsrikt og jeg vil knytte det sammen i ulike temaer på bloggen seinere.

Siste post på programmet vårt for dagen var et besøk til Al-Shati, eller Beach Camp, hvor vi fikk besøke en fisker hjemme hos ham og intervjue ham om hverdagen hans.

Vi fikk en tur gjennom Al-Shati flyktningeleir og hilste på mange nyskjerrige barn som ville øve seg på engelsk.

Klokken er mange og vi skal opp tidlig i morgen og besøke Norsk Folkehjelps partnere. Partnere er lokale organisasjoner som får støtte av Folkehjelpen til å drive sin virksomhet. Fagforbundet bidrar økonomisk til dette arbeidet, og vi engasjerer oss for å ha kontinuerlig oppdatert kunnskap om situasjonen på bakken i Palestina. Vi sørger for å ha kontakt med menneskene som lever livene sine under en snart 50 år gammel ulovlig militær okkupasjon og gjør vårt beste for å bidra solidarisk til deres frihetskamp med ikke-voldelige midler. God natt fra Gaza!