Stans Israels forbrytelser mot det palestinske sivilsamfunnet

Seks palestinske menneskerettighetsorganisasjoner er blitt permanent forbudt av Israel. I oktober i fjor satte den israelske forsvarsministeren Benny Gantz seks sivilsamfunnsorganisasjoner på en midlertidig terrorliste som nå er permanent i israelsk lovgivning. FNs høykommisær for menneskerettighetene reagerte umiddelbart med å fordømme terrorstemplingen. 

I en pressemelding uttalte de: 

«Terrorlistingen er et frontalangrep på den palestinske menneskerettighetsbevegelsen, og på menneskerettighetene alle steder. Å fjerne stemmene deres er ikke noe et demokrati som forholder seg til bredt aksepterte menneskeretter og humanitære standarder ville ha gjort. Vi ber det internasjonale samfunnet om å sikre beskyttelse for menneskerettighetsforkjemperne.»

De seks organisasjonene er Addameer, Al-Haq, Bisan Center, Defense for Children International Palestine, The Union of Palestinian Women's Committees, and the Union of Agricultural Work Committees. Samtlige er anklaget for å ha koblinger til det Marxist-Leninistiske partiet PFLP, som er regnet som en terrororganisasjon av Israel, USA og flere europeiske land, men ikke av den norske stat.

At terrorstemplingen nå er permanent, medfører at organisasjoner som Union of Agricultural Work Committees (UAWC) og Union of Palestinian Womens Committees (UPWC), som Fagforbundet har eller har hatt tett samarbeid med siden 2009, nå er forhindret i sitt arbeid og er utsatt for trakassering og forfølgelse. 

 

Kontorene til UAWC ble 18. august utsatt for militært raid. Folkene som jobber risikerer nå vilkårlig arrestasjon og fengsling uten lov og dom i israelske militærfengsel. Raidene mot de seks organisasjonene har medført at militære styrker har ødelagt og konfiskert alle organisasjonenes eiendeler og flere kontorer ble stengt med jernplater som ble sveiset fast. De ansatte i organisasjonene har gode grunner til å frykte langvarig militær fengselsstraff. Opptil 1, 5, 15 og 25 år. Utviklingen må vurderes som dramatisk svært alvorlig. Israelske militærfengsel er kjent for å bruke tortur, ifølge blant annet den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B´Tselem. 

Kampen for å fø egen befolkning er ikke terrorisme

UAWC har siden sin oppstart i 1986 organisert og bistått bønder, landarbeidere, fiskere og kvinner med å sikre landbruks- og matproduksjon til et folk rammet av ulovlig militær okkupasjon. For oss som kjenner de som jobber der, har det vært rystende å følge med på utviklingen av dette frontalangrepet mot UAWC og de andre fem organisasjonene. Grotesk å måtte se på at UAWCs ansatte, bønder og fiskere kan terrorstemples, terroriseres og forfølges uten annet grunnlag enn at politisk makt i Israel er knyttet til viljen til å undertrykke den palestinske sivilbefolkningen og fordi det snart er valg igjen i Israel. Da må musklene flekses.

Beit Hanoun, Gaza mars 2017. Fv. Sara Bell (Fagforbundet), Saad Ziada (UAWC), Stein Olav Ringen

    (Fagforbundet). Foto: Are Stranden, Norsk Folkehjelp

Det er ikke tilfeldig at Benny Gantz har tatt initiativ til å ta knekken på disse palestinske sivilsamfunnsorganisasjonene. De er ufattelig dyktige til det de driver med. De kritiserer, dokumenterer og finner veier til overlevelse på tross av den israelske apartheidpolitikken, og det oppfattes som en trussel mot den som har regjeringsmakt i Israel. 

Statsterrorisme

Det går ikke veldig bra med den israelske parlamentarismen for tiden. For femte gang på tre år har regjeringsgrunnlaget raknet og et nytt valg utlyses innen utgangen av 2022. Forsvarsminister Gantz har fortid som tidligere general i det israelske forsvaret. Han var den øverste ansvarlige kommandøren for den femti-en dager lange krigen mot Gazastripen i 2014, hvor mellom 2125 og 2310 mennesker mistet livet, og i underkant av 11 000 mennesker ble skadet. I 2019 skrøt han i en valgkampvideo om at deler av Gaza var blitt bombet tilbake til steinalderen. Israelske regjeringsmedlemmer har omtalt den gjentatte bombingen av sivilbefolkningen i Gaza som "å klippe gresset i Gaza". Retorikken kan villede innad i Israel, men det er ikke uten grunn at den internasjonale straffedomstolen gransker om Israel har begått krigsforbrytelser i perioden 2014 til i dag.

Å bombe sivilbefolkning som ikke kan flykte, utsette en befolkning for okkupasjon, fordrivelse, blokade og systematisk og brutalt undertrykke sivilbefolkning og sivilsamfunn er grove brudd på folkeretten. Endel så grove at vi må bruke folkerettslige begreper reservert for de mest gjennomgripende og alvorlige forbrytelsene en stat kan begå, som forbrytelser mot menneskeheten. 

Allikevel utløser disse forbrytelsene hverken internasjonale diplomatiske kriser eller økonomiske sanksjoner. Europeiske land, inkludert vår egen utenriksminister, har nøyd seg med å si at de er «veldig bekymret» og at de ikke mener det er fremlagt troverdige bevis på terrorstemplingen. FN Sikkerhetsråd tok opp aksjonen mot de palestinske organisasjonene 25. august. CIAs rapport som avviser Israels terroranklager var avgjørende. 

Det er ikke nok å si du er for menneskerettigheter

På en pressekonferanse etter møtet i FNs Sikkerhetsråd, utfordret Palestinas permanente observatør til FN, Riyad Mansour Tor Wennesland, som er FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten. Mansour sa først at Sikkerhetsrådet er handlingslammet, og at de ikke evner å leve opp sine forpliktelser. Wennesland ble kritisert for å på den ene siden sterkt avvise den israelske undertrykkingen av sivilsamfunnsorganisasjonene, ta avstand til den økende andelen palestinske barn som blir drept, men uten å mane til noen som helst handling.

Alle er enige i to-statsløsningen, sa Mansour, men ingen foretar seg noe som helst for å fremme denne løsningen. 

Den nåværende situasjonen på bakken betyr at flere land vil fortsette å bevilge penger til å drifte organisasjonenes arbeid, men det er ikke nok. Bevilgninger er nødvendige, men løser ikke problemet med undertrykkelsen. Nå må land som Norge, som snakker varmt om folkeretten og menneskerettighetene stille opp med beskyttelse for palestinske menneskerettighetsforsvarere, og det må tas tydelige initiativer fra regjeringen med forslag som kan føre til at internasjonal lov snart må gjelde for den palestinske befolkningen. 

Riyad Mansour, Palestinas permanente observatør i FN kommenterer Sikkerhetsrådets møte om situasjonen i Palestina og Israels angrep på de seks sivilsamfunnsorganisasjonene 25. august 2022.