«Sumud» betyr utholdenhet

Al-Walaja: apartheid i statlig, kommunal og militær regi

 I Amnestys rapport, Israel’s apartheid against Palestinians: Cruel system of domination and crime against humanity, trekkes blant mange andre former for institusjonalisert undertrykking, Israels byplanleggings- og sonepolitikk frem. Byplanleggings- og sonepolitikken er et verktøy i annekterings- og fordrivelsespolitikken Israel fører overfor palestinerne. 

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp besøkte Omar Hajajleh i landsbyen Al-Walaja i begynnelsen av september, sammen med organisasjonen Grassroots Al Quds, som Fagforbundet har samarbeidet direkte med i en årrekke.

 Al-Walaja ligger i Jerusalem kommune, tett ved Betlehem. Landsbyen ligger i skvis mellom de folkerettsstridige bosettingene, Gilo og Hal Gilo. Landsbyen er i tillegg delt i 2 områder, 3 % ligger i område B i følge Oslo-avtalen, og 97 % i område C, altså under israelsk militær kontroll. Palestinere i Område C har ikke lov til å bygge hus eller oppgradere eksisterende hus, og mange lever konstant med trusselen om at hjemmet deres skal rives.

 Da den folkerettsstridige muren ble bygget rundt landsbyen Al Walaja, ble landsbyens landområder omgjort til naturreservat og beboerne mistet tilgang til å dyrke sin egen jord. Jerusalem kommune leverer ikke tjenester til landsbyen. Å fordrive mennesker, og erstatte dem meg egen befolkning er et brudd på Genèvekonvensjonene, og regnes som en krigsforbrytelse. Omar Hajalehs beretning illustrerer hvordan en krigsforbrytelse kan gjennomføres med byplanlegging- og reguleringsarbeid i offentlig og militær regi som verktøy.

 En mann mot røkla

Det israelske militæret har prøvd det meste for å få Omar Hajajleh til å flytte, men Omar har ingen planer om å forlate hjemmet sitt, selv om han er muret ute av sin egen landsby av den ulovlige, israelske separasjonsmuren. I landsbyen Al Walaja har 70 hus blitt revet siden 2000. Omar og familiens lange kamp mot å bli fordrevet fra hjemmet sitt begynte i etter 2000. 

 Jeg har kone og tre sønner, sier Omar, og alt var stille og rolig i landsbyen frem til de begynte å bygge muren i 2003. Det første som skjedde var at de kom på døren med en rettslig kjennelse om å rive huset vårt. Begrunnelsen var at huset ville stå på et landområde som var ulovlig for palestinere etter muren ble bygget, fordi det nå ble definert og regulert som tilhørende Israel, ifølge militæret. Før det, var det fred og fordragelighet i landsbyen, sier Omar.

Fra venstre: Khaled Farrag fra Grassroots Al Quds og Omar Hajajleh utenfor Omars hjem i Al Walaja. Foto: Sara Bell

 

Den standhaftige mannen

Det er nesten ingen grenser for prøvelsene Omar har måttet stå i mot. 

-Vi protesterte i retten, og saken vår gikk til 2009, så i 2010 kom de tilbake og sa at til meg at de ikke kunne bygge muren utenom huset vårt, og at det var et problem.

Da israelske myndigheter ikke bare kunne kaste ham og familien ut av huset, rive det og bygge muren rundt landsbyen deres, ble han tilbudt det meste. Enorme pengesummer, landbytte og nitti år med leieavtale av landeiendommen hans, som skulle bli naturpark og kafeer for turister. Omar avviste alle tilbud. 

I et møte hvor representanter fra det israelske innenriksdepartementet, finansdepartementet, forsvarsdepartementet, samt ingeniøren som var ansvarlig for å bygge muren deltok, fikk Omar tydelig beskjed om at han kom til å lide om han ikke ga seg. 

 De spurte meg:

Hvorfor er du så selvsikker? Vi kommer til å slite viljen din ned. Det er vi som bestemmer alt her. Vi bestemmer hvem som er president i USA, vi spiller de arabiske landene som om de var bønder i et sjakkspill, og de palestinske selvstyremyndighetene jobber for oss som vaktbikkje for vår sikkerhet. Hva får deg til å tro at du kan vinne over oss?

 På slutten av møtet, jeg dem om å gå og la meg være i fred. Jeg sa til dem: - tror dere at dere kan sparke meg ut av mitt eget hjem? Jeg vet at jeg har retten på min side. Jeg kommer aldri til å forlate hjemmet mitt. 

Det ble startskuddet for Omars personlige kamp mot umenneskelig og inhuman behandling i 2010.

- Palestina er der jeg bor. Jeg vil ikke forlate mitt Palestina, sier Omar. 

Huset utenfor muren i Al Walaja. F.v. Stein Guldbrandsen, Inger Sandberg, Omar Hajajleh. Foto: Ingunn Eriksen

Den systematiske undertrykkelsen 

 Så begynte trakasseringen. De begynte å bygge muren, og vi demonstrerte mot arbeidet de gjorde med bulldoserne deres. De banket opp sønnene mine. Min yngste sønn, Anas, som var åtte år gammel da, ble slått i hodet med baksiden av et gevær. Anas var i koma i tretti-to dager.

Den andre dramatiske hendelsen, altså, trakassering opplevde vi daglig, men den andre virkelig dramatiske hendelsen skjedde en dag jeg var på jobb, ungene våre var på skolen, og min kone var hjemme alene. fire kvinnelige, israelske soldater tok seg inn i hjemmet vårt. De dro min kone hele veien opp på parkeringsplassen, mens de banket henne opp. Min kone var åtte og en halv måneder gravid med barnet vårt. Vi mistet barnet. Min kone snakker aldri om det hun opplevde den dagen.

 Så begynte forsøkene på å bli kvitt meg personlig. Hvis de bare ble kvitt meg, ville veien ligge åpen for å annektere eiendommen vår. Jeg vet ikke helt år eller hvordan jeg ble forgiftet. Khaled Farrag, fra Grassroots Al Quds, forteller at han har kjent Omar siden 2011, fra tiden før Omar utsatt for forgiftning.

 Khaled  forteller:

- Omar jobbet i byggebransjen i Jerusalem og vi kjente ham som en veldig sterk mann, det kan jeg skrive under på. Det eneste Omar vet er at han fikk i seg gift, og vi tror at han fikk den i seg gjennom å drikke vann, te eller juice. Etterforgiftningen, kollapset alle Omars indre organer, og han ble fraktet til sykehus i Bethlehem, forteller Khaled. Omar tilbrakte tolv dager i koma på sykehuset i Bethlehem, før han ble overført til det israelske sykehuset Hadassah i Jerusalem, hvor han ble liggende i ytterligere nitti-to dager i koma.

 På sykehuset Hadassah fikk Omar en behandlingsplan for forgiftningen, men han ble nektet tilgang til informasjon av hva som var årsaken til forgiftningen.

 Khaled forteller at Omar ble veldig forandret etter forgiftningen. Fra å være en sterk mann i arbeid, ble helsen hans stadig forverret. Han fikk problemer med synet, han mistet evnen til å arbeide og ble i stedet, en pasient som gikk inn og ut av sykehuset. Forrige uke hadde Omar et mildt hjerneslag, forteller Khaled oss. Forgiftningen har ført til at Omar har store problemer med helsen. I ti år har han vært ufør og ute av stand til å forsørge familien økonomisk.

 - Alt dette gjorde israelske myndigheter for å terrorisere Omar og familien hans, sier Khaled, men til slutt måtte de erkjenne at det ikke virket. At Omar ikke kom til å gi seg frivillig. Omar er styremedlem i styret til Grassroots Al Quds.

Khaled Farrag (tv), Grassroots Al Quds. Foto: Ingunn Eriksen

Hvorfor apartheid? 

Mange av oss tenker naturlig nok på det Sørafrikanske rasesegregeringssystemet når vi hører begrepet apartheid. Når apartheidbegrepet tas i bruk om Israels undertrykkelse av palestinere i Gaza, Øst-Jerusalem, på Vestbredden og palestinske flyktninger som nektes å returnere, gjøres det på bakgrunn av grundige analyser av situasjonen på bakken vurdert opp mot internasjonal lov. Flere anerkjente menneskerettsorganisasjoner har i løpet av det siste året slått fast at Israel er skyldig i forbrytelsen apartheid. Apartheid er regnet som en av de groveste forbrytelsene en stat kan være skyldig i, og er kategorisert under forbrytelser mot menneskeheten. 

Kort sagt, er det tre krav som må dokumenteres for å oppfylle kravene til forbrytelsen apartheid: 

 1. Umenneskelig behandling, 

2. Gjennom et institusjonalisert system, som utgjør systematisk undertrykkelse av en gruppe, gjennomført av en annen gruppe, 

3. Og at det er hensikt til stede. Hensikt til å opprettholde den systematiske undertrykkelsen, ved bruk av umenneskelig behandling 

Lenker om kampen mot Israels apartheid:

Sammen med LO, Norsk Folkehjelp og SV, har Fagforbundet tatt til orde for at det ikke lenger er mulig å fornekte at Israels systematiske diskriminering av palestinere minner om apartheid, og at Norge må endre sin politikk overfor Israel.

Israelsk menneskerettighetsorganisasjon mener at tiden er inne for Norge å erkjenne at Israel er skyldig i forbrytelsen apartheid: – Norge må erkjenne at Israel er et apartheid-regime, mener israelsk menneskerettsleder - Fagbladet.no

Osloavtalen er blitt et verktøy for undertrykkelse: – Oslo-avtalen er blitt et verktøy for undertrykkelse (bistandsaktuelt.no)

Hold deg oppdatert om kravet om å erkjenne og ansvarliggjøre Israel for forbrytelsen apartheid her: Investigate & Dismantle Apartheid (antiapartheidmovement.net)