Å rydde for livet

Meter for meter rydder Norsk Folkehjelps Clearance Team 9 jorden i Saravane provinsen sør i Laos for klasebomber, og langsomt blir fremtiden til. Norsk Folkehjelp sørger for å sette sammen tverrfaglige team for å sikre integriteten på ryddearbeidet. Det betyr at det skal være både kvinner og menn på laget, språkkompetansen må være bred, og teamet skal ha både førstehjelpere og folk med kompetanse på kartlegging, detonering og alt annet som er nødvendig for å jobbe med Folkehjelpens evidensbaserte CRMS-metode for humanitær nedrustning.  Metoden er nå nasjonalt anerkjent av Laotiske myndigheter som den beste metoden for å kartlegge og rydde udetonert krigsmateriell med. Dette bidrar også  til å kvalitetssikre at arbeidet med nedrustning er grundig og at de humanitære kravene i konvensjonen om klaseammunisjon oppfylles. 

Jeg har skrevet litt om møtet med Mr. Khambu, som tilhører en av de etniske minoritetsgruppene i Laos som er regnet som regionens urbefolkning. Khambu tilhører Pako-gruppen, som snakker Mon-Khmer dialekten Cado. Å ansette folk med minoritetsbakgrunn er viktig for kvalitetssikringen av arbeidet Norsk Folkehjelp gjør, det bidrar til å løfte landsbyer ut av fattigdom og det bidrar til å redde sivile liv.

Nesten hele Norsk Folkehjelps Clearance Team 9. Fra venstre: Chan Chalurnsouk, Silakone, Xay, Sone Sounisai og Khambu.

Hvert år blir gjennomsnittlig 50 sivile ofre for ulykker med udetonert krigsmateriell i Laos. Mange av dem er barn i områder som er preget av fattigdom, dårlig infrastruktur, mangel på mat, helsehjelp og utdanning. På bakken arbeider Mr. Khambu og resten av Team 9 møysommelig for å sikre at jorden kan bli til et trygt sted å dyrke mat og sikre en fremtid for nye generasjoner. Siden 2009 har han kartlagt og ryddet klasebomber for Norsk Folkehjelp, og han har vært endel av Team 9, som Fagforbundet er samarbeidspartner med siden 1. mai 2018. 

Mr Khambu

Khambu kommer fra landsbyen A-xing i Samoui distriktet i Saravane provinsen, som ligger langt inne i høylandet, nær grensen til Vietnam. Det var ingen nåde for befolkningen som bodde i området langs Ho Chi Minh-stien. I tillegg til å bli utsatt for verdenshistoriens mest massive bombetokter, ble sivilbefolkningen bombet med Napalm og de ble sprøytet med den kreftfremkallende giften Agent Orange, som 50 år etter krigen fortsatt er årsak til ulike krefttyper og medfødte misdannelser hos nyfødte.  

        

                           

Fra 1964 til 1973 utsatte amerikanske styrker, i regi av CIA, Laos for verdenshistoriens mest massive bombing. I løpet av et knapt tiår hadde USA bombet Laos mer enn Tyskland og Japan tilsammen ble under 2. Verdenskrig. Hensikten var å stanse kommunismens utbredelse til resten av regionen. Resultatet ble at sivilbefolkningen ble utsatt for to millioner tonn bomber, og av disse lå en tredjedel igjen, udetonerte. I dag, over 4 tiår etter bombetoktene stanset, ligger omlag 80 millioner udetonerte klasebomber igjen. 

Mr. Khambu minnes krigen. Jeg var et barn under krigen. Jeg kan ikke huske at jeg var redd. Vi dyrket ris i fjellene på den tradisjonelle måten for mitt folk, og rismarkene våre ble bombet med napalm, Agent Orange og klasebomber. På grunn av bombingen måtte vi forlate landsbyen. Vi bodde i huler under krigen. Khambu var fire-fem år gammel. Jeg husker at alle dyrene døde, sier Mr. Khambu. Vi gjemte oss i hulene under bombetoktene, og etter bombingen fikk vi sykdommer vi aldri hadde visst om før, i tillegg til at det ble matmangel i landsbyen. 

Det var ikke plass til dyrene våre i hulene. Bombetoktene kom tett i tett. Jeg husker at min mor sa: løp! Og at jeg pilte avsted når hun ba meg løpe. En familie i landsbyen gjemte seg i en hule under bombingen, men de ble truffet allikevel. Alle døde. Etter krigen måtte hele landsbyen flytte. 

Fremdeles gjenstår arbeidet med å fjerne 80 millioner udetonerte klasebomber i Laos

Det er enda ikke klart hvor mye Agent Orange som ble sprøytet over Samoui distriktet, men i 1999 offentliggjorde US Air Force at de i perioden 1965-1970 gjennomførte 209 turer med fly og slapp ned over 2 millioner liter Agent Orange over Laos. Samoui distriktet mangler veier, og er per i dag ikke et prioritert område for rydding av klasebomber for nasjonale myndigheter i Laos.

Fjellområdene langs Ho Chi Minh-stien er de hardest råkede områdene når det gjelder klasebomber, sier Ulric Eriksson. Han er teknisk ansvarlig for rydningen av klasebomber og annet udetonert krigsmateriell i Laos for Norsk Folkehjelp. Men det er ikke kommersielle interesser investert i å rydde i områder med dårlig eller helt manglende infrastruktur, og Folkehjelpen sliter med å få tilgang til å bruke CRMS-metoden der. Det er helt avgjørende at nedrustningen er humanitær, ikke bare til nytte for kommersielle interesser.

Ulric Eriksson er Norsk Folkehjelps operative leder i arbeidet med humanitær nedrustning i Laos

I motsetning til endel av de andre i Team 9, hørte ikke Khambu om Norsk Folkehjelp på radioen eller på TV, for det hadde de ikke. Før han begynte å jobbe i Norsk Folkehjelp, kom han i kontakt med representanter for departementet for arbeid og sosial velferd, som rekrutterte ham som mellommann i arbeidet med å relokere utsatte landsbyer til tryggere områder.

Det ble mitt livs viktigste og stolteste oppgave å overtale landsbyen til å flytte. Det berget livet til alle i landsbyen. Kort tid etter landsbyen hadde flyttet, ble området rammet av en fryktelig storm som ville ha tatt livet av hele landsbyen om vi ikke hadde flyttet på oss. Khambu har selv mistet venner i ulykker med klasebomber. Det har vært hans fremste motivasjon for å utsette seg selv for den risikoen det er å kartlegge og rydde udetonert krigsmateriell. Khambu gikk ikke på skole før han ble 13-14 år gammel, og har derfor vanskeligheter med å lese. Allikevel har han bestått videreutdanning gjennom Folkehjelpen, ved at gode kolleger har overført kunnskapen muntlig til ham.

I dag er det Khambu som sørger for sin mor. Min mor passet godt på meg under krigen, hun sørget for å beskytte meg når det var farlig. Det er hennes fortjeneste at jeg overlevde. Jeg elsker min mor.  Nå passer jeg så godt på henne som jeg kan.

Team leder Sone Sounisai briefer Fagforbundets delegasjon om CRMS-metoden. Khambu til høyre.