Innlegg

Norge må erklære Israel skyldig i forbrytelsen apartheid!

Bilde
Først publisert i Klassekampen 20. september 2022 Kvelertaket Hvis Norge ikke  forsvarer folkeretten, hvem skal gjøre det da? I fjor dokumenterte flere anerkjente menneskerettighetsorganisasjoner at Israel er skyldig i forbrytelsen apartheid. En forbrytelse regnet blant de groveste i internasjonal rett, kategorisert som en forbrytelse mot menneskeheten. En uke på delegasjonsreise i Palestina med Fagforbundet og Norsk Folkehjelp føles som et hardt slag i magen. Det er vondt å melde at alle aspekter av palestinernes dagligliv fragmenteres, umenneskeliggjøres og ødelegges. Hvorfor gjør ingen  noe med den brutale, fascistiske bosettervolden i Sheikh Jarrah og i Masafer Yatta, hvor småbarn blir angrepet med stein av tungt bevæpnede bosettere? Hvorfor godtar vi at barneskolelærere og elever havner i israelske militærfengsler, det er jo statlig terror. Hvordan kan det ha seg at Israel i august slapp unna med å bombe sivile i Gaza og kalle det for «forebyggende bombing»? På Gazastripe...

«Sumud» betyr utholdenhet

Bilde
Al-Walaja: apartheid i statlig, kommunal og militær regi  I Amnestys rapport, Israel’s apartheid against Palestinians: Cruel system of domination and crime against humanity , trekkes blant mange andre former for institusjonalisert undertrykking, Israels byplanleggings- og sonepolitikk frem. Byplanleggings- og sonepolitikken er et verktøy i annekterings- og fordrivelsespolitikken Israel fører overfor palestinerne.  Fagforbundet og Norsk Folkehjelp besøkte   Omar Hajajleh  i landsbyen Al-Walaja i begynnelsen av september, sammen med organisasjonen  Grassroots Al Quds , som Fagforbundet har samarbeidet direkte med i en årrekke.   Al-Walaja ligger i Jerusalem kommune, tett ved Betlehem. Landsbyen ligger i skvis mellom de folkerettsstridige bosettingene, Gilo og Hal Gilo. Landsbyen er i tillegg delt i 2 områder, 3 % ligger i område B i følge Oslo-avtalen, og 97 % i område C, altså under israelsk militær kontroll. Palestinere i Område C har ikke lov t...

Stans Israels forbrytelser mot det palestinske sivilsamfunnet

Bilde
Seks palestinske menneskerettighetsorganisasjoner er blitt permanent forbudt av Israel. I oktober i fjor satte den israelske forsvarsministeren Benny Gantz seks sivilsamfunnsorganisasjoner på en midlertidig terrorliste som nå er permanent i israelsk lovgivning. FNs høykommisær for menneskerettighetene reagerte umiddelbart med å fordømme terrorstemplingen .  I en pressemelding uttalte de:  «Terrorlistingen er et frontalangrep på den palestinske menneskerettighetsbevegelsen, og på menneskerettighetene alle steder. Å fjerne stemmene deres er ikke noe et demokrati som forholder seg til bredt aksepterte menneskeretter og humanitære standarder ville ha gjort. Vi ber det internasjonale samfunnet om å sikre beskyttelse for menneskerettighetsforkjemperne.» De seks organisasjonene er  Addameer, Al-Haq, Bisan Center, Defense for Children International Palestine, The Union of Palestinian Women's Committees, and the Union of Agricultural Work Committees.  Samtlige er ...

Mohammad (20): «Det er vanskelig å se for seg en fremtid, men frivillighetsarbeidet mitt gir meg en følelse av uavhengighet

Bilde
 intervju og tekst  av: Sara Bell og Maria Nilsen Aksberg Mohammad El Sabein er etterkommer av palestinske flyktninger som flyktet til Libanon i 1948. Selv har han aldri vært i Palestina. Som mange andre unge menn i 20-års alderen er han student, og på fritiden er han frivillig i ungdomsklubben Arab Palestinian Culture Club (APCC) i flyktningleiren Beddawi, hvor han bor. APCC er en av partnerorganisasjonene til Norsk Folkehjelp Libanon, som Fagforbundet støtter gjennom samarbeidsavtalen vår med Norsk Folkehjelp. Vi treffer Mohammed og intervjuer ham på Zoom fra Sørmarka en dag i oktober. Egentlig skulle vi ha vært på ambassadørreise i Libanon, men økonomisk krise, politisk krise og pandemi satte en effektiv stopper for reisen. Mohammad har vært aktiv i klubben i tre år. han er frivillig i kunstgruppen og driver med kunst og design i klubben. Broren hans underviser også i klubben, i tegning. Han begynte å tegne da han ble aktiv i klubben for tre år siden, da han var ...

Hos våre naboer i Libanon står krisene i kø

Bilde
D et siste året har den internasjonale pressen skrevet om et land i fritt fall. Økonomisk krise, flyktningkrise, politisk krise og for nylig, den store eksplosjonen i havnen i Beirut. Eksplosjonen i Beiruts havn har også medført flere kriser, blant dem en hjemløshetskrise i Libanons hovedstad.  I Fagforbundets ambassadørkorps er vi en gruppe ambassadører, representanter fra Fagforbundets sentrale arbeidsutvalg og informasjonsavdeling som i 2020 skulle ha dratt på delegasjonsreise til Libanon for å møte og lære om arbeidet som gjøres gjennom Fagforbundet og Norsk Folkehjelps samarbeidsavtale.    I løpet av 2019 skulle våre reisedatoer avklares, men på seinsommeren ble det tydelig at Libanon var blitt svært ustabilt. Kontantbeholdningen i bankene gjorde at vanlige folk ikke kunne ta ut penger og store demonstrasjoner kunne leses om i internasjonal presse. Turen ble skjøvet på. Jeg tenkte at det var bra at vi ikke dro i en periode hvor vi sannsynligvis ville være mer til by...

Å rydde for livet

Bilde
Meter for meter rydder Norsk Folkehjelps Clearance Team 9 jorden i Saravane provinsen sør i Laos for klasebomber, og langsomt blir fremtiden til. Norsk Folkehjelp sørger for å sette sammen tverrfaglige team for å sikre integriteten på ryddearbeidet. Det betyr at det skal være både kvinner og menn på laget, språkkompetansen må være bred, og teamet skal ha både førstehjelpere og folk med kompetanse på kartlegging, detonering og alt annet som er nødvendig for å jobbe med Folkehjelpens evidensbaserte CRMS-metode for humanitær nedrustning.  Metoden er nå nasjonalt anerkjent av Laotiske myndigheter som den beste metoden for å kartlegge og rydde udetonert krigsmateriell med. Dette bidrar også  til å kvalitetssikre at arbeidet med nedrustning er grundig og at de humanitære kravene i konvensjonen om klaseammunisjon oppfylles.  Jeg har skrevet litt om møtet med Mr. Khambu, som tilhører en av de etniske minoritetsgruppene i Laos som er regnet som regionens urbefolkning. Khamb...

Emad Seyam (49): "I just want to have a normal life"

Bilde
Al-Shati (Beach) Refugee Camp in Gaza City. Photo: Sara Bell, Fagforbundet. March 6th, we were invited to drink tea in Emad Seyam’s house in Al-Shati Refugee Camp in Gaza City. The camp was established in 1948, and counted more than 87 000 people in 2006.   Mahmoud Hamada. Foto: A. Stranden Mahmoud Hamada, programme leader at   Norwegian People’s Aid in Palestine, kindly interpreted the interview. Mahmoud grew up with Emad in Al-Shati, and they're the same age. Emad’s wife and daughters were in the women’s room, and did not enter the sitting room whilst we were visiting. Emad Seyam is Head of a family of ten people. He has three sons and five daughters. He is 49 years old. Q: How do you manage the obstacles of your daily life? A: The real struggle started after 2000, with the second Intifada. I used to work in Israel in tiling and construction, I built bathrooms. When there were no more jobs for us in Israel, I decided to become a fisherman, as my family...